Dagene begynner med harde jobbøkter og avsluttes med lite vin som egentlig betyr mye. Jeg får ikke helt kjent på følelesen om jeg er glad, men tror virkelig jeg er det. Billetten til NY er pestilt og jeg rømer atter en gang. Atter en gang. Jeg er litt forelska. I mye. I lite. Jeg har vært på hele quarten - jobbmessig - og det er deilig, for jeg er ikke klar for helt nærme konserter. På jobb har eg grenet nesten fire ganger. Og i dag kranglet jeg heftig med en usaklig mann. Jeg fnyste han i trynet, og var kjempefornøyd.

Akkurat nå planlegger jeg å reise en svipptur rundt jorden i en og en halv måned. New York, L.A., San Francisco, og en eller annen varm øy. 

Meningen med livet-spørsmål blir ikke trigget av exphil eksamen eller samtlige av de alturistiske, naturalist-rasjonalistiske, empirisk eller episemologiske bajasene jeg (ikke) leser om nå. Jeg skjønner ingenting. Av. Noe. I. Hele. Verden. Jeg er så alene buhu-hu-hu-h-u-hu-h-u. Men, 30. juli skal Line og jeg på Gay Pride i Amsterdam.

Jeg elsker å lese kommentarfeltet til artikler, og i dag fant jeg det vittigste evår evår EVÅR. Kanskje det er old news. LESBOS

[Nu skal jeg stelle det nyfargede, mørkebrune håret mitt for å så utepilse litt. Men før det skal jeg poste noen glemte brev. Du forstår, her om dagen rydda jeg rommet, og da kom det opp postkort som egentlig skulle blitt sendt fra Sogn og Fjordane, Nicaragua og Belize. De er ca. et år demasiado late. Pluss jeg skriveé et postkort til the big OZ.  Mye postkort. Må forresten fortelle at i går hadde jeg en deilig fredag. Rydda hver krok og laget meg en super rugsprømontasje med levvis og skinke og løk og oliven og smågodt og nøyt dette til TWILIGHT. Jeg elsker Twilight. Filmen og alle bøkene. ]

que te pasa, tia

Woah, jeg planlegger tidenes interrail. For selv om det ble mye prating om denne studeringen og Oslo, så føler jeg det er viktigere å tulle gjennom Europa på en rådvill jakt etter sfæriske fragmenter av en virkelighet (som visstnok  skal bli utslettet i 2012 en gang(serr, se på youtube) som jeg tidvis ikke er enig i. I woke up with a hole in my stomach, sånn på ordentlig. For selv om Kristiansand er godt, så er det litt.. mage- og hodepiercende. Og dét forsterker bare trangen til å lage den deiligste interrailplanen evår. Og jeg planlegger å planlegge at jeg ikke skal planlegge så mye, bare ha en parkplan hvor jeg kan legge ut albumer som ”parking europe” eller ”greenpacking” eller ”elfing croatia” eller.. ja, du ser bildet. Jeg håper jeg reiser første august, og at jeg blir. Det gode med at jeg har litt reiselengsel er at jeg finner på nye ting å gjøre. For eksempel jogging. Ya sabes at forleden dag var jeg på joggetur, og selv om planen var å jogge/skli de åtte kilometerne, så tok jeg inn på en liten snarvei. Jeg vil gjerne fremheve at dette var en spontansnarvei som jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke ta. Fate ville det annerledes. Plutselig hørte jeg skraping g kravlig, og jeg snur meg for å se et rådyr/mulig dådyr, og da kan du med hånden på de hjerteligste steder si at jeg ble skikkelig, skikkelig glad. Jeg føler rådyr/tenkelig dådyr symboliserer nye begynnelser, eventuelt spontansnarveier, og det var litt av det jeg trengte. Så jeg jogga videre til grimsvann og badet litt. Nå skal det også være sagt at jeg har vannskrekk, så jeg halvbadet, men det var absolutt en begynnelsen å bade alene. Absolutt. Konklusjon: kanskje denne hjemlengselen til the big ? kan kureres/trolig trigges av hjortedyr. Apropos hjortefilet, så er jeg verdens dårligste vegetarianer.

✿

det å våkne opp til 

sovende alver 

og fergies 

vage

oppfordring om at 

store jenter helst ikke 

burde g-g-g-råte

er over. 

lykkerus: zero. 

apropos grining 

så gjorde jeg det litt 

her om dagen da jeg 

endelig forsto  at det ikke 

blir noe mer dreamteam med 

technofisert synkronsvømming/

moonwalking/

emofilisme/

bandøvelser 

eller uling 

på katalanske solterrasser.

jeg trøster meg med

harry potter.

San Sebastián

Jeg kom plutselig på hvorfor jeg sverget evig kjærlighet til Sæbba. I helgen var vi på klassetur til Spanias svar på Bergen.  Tulling skjer alltid når jeg er i Sebba. I fjor tulla jeg der i over to månender med verden fineste/tulleste mennesker. En gang da jeg var på et kort helgebesøk i slutten av januar  ble det nesten for mye tull rent helsemessig. Tullingen inneholder ufordragelige mengder vodkaredbull og diverse fylleideer som alltid slår feil (men som omrokkeres og omdefineres helt til crazy fylleplan blir not-so-good, men gjennomførbar fylleplan). Som på fredag da jeg randomly møtte Steve og John og Katja en plass i Sebba. Det hele skulle bli en bra kveld with ma gurrl Alva og resten av crew, men endte med frastjålne jakker, bukser, lyn, tordenkyss, regn, nakenbading, useriøse mengder latter, røyk og en leggetid som egentlig burde vært frokosttid. Egentlig vil jeg ikke skrive om det, siden jeg merka at det var en skikkelig god aften/et fantastic døgn. Akkurat nå sitter jeg å skriver om Freud og Mefisto og jeg er enig når jeg sier at den som leser innleveringen  kommer til å være glad over diverse kunsteriske friheter jeg har tatt meg. Nå har Alwz lagt seg (Alwz er den bergenseren jeg har delt doooo-obbeltseng og dyne med de siste månedene. Vi har blitt bestevenner og bruker ordet downs/mongo (for) mye. Og vi er avhengig av PH og på Margrethe sin side. Egentlig har jeg aldri kalt Alva for Alwz, men mulig jeg begynner nå. Her er bilde av oss. Jeg tok bort bilde).

3. august er det nok et adieu. Denne gangen skal jeg til Frankrike og leve på vin og brød i quatre mois. Allerede prater hun fransk, tenker du. Men akkurat nå er det så mange gledingsmomenter i livet mitt at jeg nesten ikke får tid til å tenke på en viss eksamen (i morgen) min personlige, økonomiske krise eller lovers&haters. Jeg tenker kun på dette:

1. San Sebastian-tur om 3 dager.
2. 17. mai med pappa
3. Bo med Line
4. CB med alle i hele sommer.
5. FRANKRIKE, Montpellier
6. Backpacking i Asia og Australia.

 Du går inn til mi inste grind 4 shizzle. Montpellier. Livet mitt ordner seg atter en gang. 

MONGO/MULATTSKILLE

Mongoskille? Nå skal jeg fortelle hvordan mulatter får mongoskille. En trenger sol, bikini (evt. klessplagg) og fem minutter. I dag fikk jeg mongoskille nummer 3 fordi der er sol. Eller, det var sol i alle fall. Solen tiltrekker seg meg og vice-versa, og den trekker seg til kroppen min (den som nakent eksponeres for sol) og skyr den resterende tildekkede kroppen min, slik at jeg får de merkeligste skiller = mongoskiller.

Og ellers går tiden med til lesing, siden vi har en liten eksamen som teller én million prosent, og innleverings i idéhistorie og.. det var visst alt, men mye er det og mer skal det bli. Jeg er ikke den som stresser mest, men stiller meg jævkla positiv i forhold til det å stå (på hendene). Egentlig går ikke min tid med til lesing, men til planlegging og leing. Det var forresten en episode hin dagen som jeg gjerne vil fortelle. For du vet når du ler så mye at du ikke klarer å slutte, magen verker og munnen blir sår, men du ler fordi du har det så gøy og fordi latteren er litt løs/rar og alt er gam i frydvis? Vel, dét gjorde jeg på fredag. Egentlig ler jeg urovekkende mye her i Barcelona, og det er så godt å le. Jeg gleder meg bare til sommeren der jeg skal bo på Lund med Line og Leve (og kanskje streve). Minus streving. Og etter sommeren skal jeg til France og leve livet og på jordomseiling etter jul og alt har ordnet seg. Og neste år skal jeg bo i Oslo, gå på teater hele tiden og prate fransk med de som vil og spansk med de som orker og norsk med de som kan det. Muligens bli sammen med Varg Veum.  Jeg vil aldri studere fordi jeg ikke er så flink til akkurat det, men jeg er flink til dette:drikke øl, se på film, røyke, se på bilder, facebooke, lage rask mat, lage planer, skrive ned planer, tegne gjennom forelesninger, lytte, prate, ikke spise kjøtt, smile, flørte, make things awkward +++ det er mye jeg kan, skjønner du.

(L)

I det siste har jeg blitt veggis. Eller, pescovegetarianer. Jeg spiser fiskekjøtt. Men tenker at egentlig burde jeg bli veganer, sånn seriøst. STAKKARS ALLE DYR I VERDEN SOM IKKE FÅR LOV TIL Å LEVE SIDEN DU/vi HAR LYST TIL Å TYGGE PÅ LIK OG MUSKLER OG KOMBINERE DEM MED SJAMPINGJONGSAUS, HJEMMELAGET TYTTEBÆRSYLTETØY ELLER TRØFFLER. Men jeg ser jo også dobbeltmoralen i alt dette - hvorfor fordømme alt nå lizz? Jeg har konsumert en lastebil med blodig bigg og fløtegratinerte potitz 4 eva. På en annen side er det jo bedre sent enn aldri, mas vale tarde que nunca, better late then/than never, je pense donc je suis.. Okei, du tok den. For hvis jeg slutter med kjøtt nå redder jeg kanskje en titalls kalver eller et par kyllingsjeler som slett ikke er frittgående. 

Og jeg har blitt forelsket i Starbucks-kjæresten min. Seriøst, jeg mener og tror vi er men2be. Vi smiler i alle fall til hverandre, og der det er glede/hjerterom/starbucks-pasjonsfruksmooooooothie, er det kjærlighet. Han er fra Italia og vi skal gifte oss på en vingård. Og jeg har levert oppgave om Descartes og fått louzy tilbakemeldig og snart skal jeg levere oppgave om Kant eller Freud. Sexya l8r.

BÆSJELÅNA SMÆSHELÅNA

I DAG FØLER JEG NOVEMBER. 

JEG HAR SØLT SKINKE, FERSKENJUICE, GUACAMOLE OG LITT EGGEPLOMME PÅ KLÆRNE  OG RUNDT MUNNEN MIN. 

OG MISTET KNIVER PÅ GULVET OG GAFFLER I VASKEN.

 SÅ JEG VILLE IKKE KALT NOVEMBERFØLELSEN EN GOD NOVEMBERFØLELSE I DAG.

 FORRIGE UKE FALT JEG SLIK AT DET GJORDE LUREVONDT. 

LUREVONDT BETYR AT DET ER FØRST NÅ JEG BEGYNNER Å FÅ VONDT I BEINET. 

DET HADDE KANSKJE NOE MED AT SKATEBOARDET MITT IKKE ER ET SKATEBOARD LENGER, MEN ET LONGBOARD. 

OG I GÅR  SPISTE VI GOD TAPAS OG DRAKK VIN, ROM&COLA OG ØL. 

PÅ SLUTTEN 

HADDE VI EN GODNATTSHOT MED JÂGERMAISTER. 

TEAM SØR. 

JEG GREIDE HÅRET MITT I DAG. SLIK SÅ JEG UT. 

SER JEG UT. 

JEG HAR TAPT TO

 GANGER I DAG.

JEG ER EN DÅRLIG OG MELANKOLSK TAPER.

NOVEMBER I MARS - WHO KNEW?

ACCESORIEZ!

Jeg MÅ bare si at jeg tar ingen stilling til dette som jeg skriver nå. Eller, jeg har vel tatt stilling siden blogging ikke er på min feting-liste for tiden, men.. Uansett, med fare for å blitt tatt for å være politisk engasjert, så ser jeg gjerne at dere leser denne artikkelen. Den handler om alt dette fjaset med religiøse accesories til politiuniformen.  Personlig tenker jeg at jeg ikke bryr meg døyten. Men døyten har jo forvirret seg inn på min lame ass blogg, så jeg bryr meg vel. 

Poenget mitt er i alle fall alle kommentarene, for jeg ler meg i H J E L. Meningene til Ola og Ali Normann er forvirrende og ikke så lite kjedelige. Spesielt den om at innvandrere spise opp norsk kultur (kunsteriske friheter er tatt mht. til diverse quotes) Uansett, hvis du er en care bear og vil rette ditt politsike syn, kanskje spikke noen nye meninger - les dem. 

SAN SEBASTIÀN TE AMO TE AMO TE ECHO DE MENOS TE VERÈ PRONTP

Å fy faen i HAHAHA-land. Nå skulle jeg så gjerne likt å fortelle hva som har skjedd. Jeg kan jo for eksempel begynne med at Line og jeg brukte flere netter på et luksushotell i Madrid, eller at jeg var i San Sebastián i to uker og hadde gedigne planer om å forføre en som jobber på skolen der, og at planens siste og mest actionfylte dag var på fredag da vi var på Sidrería. Og Katja. Men du måtte liksom vært der. 

Akkurat nå sitter jeg å slenger i Barcelona i en ganske varm leilighet med min svenske flatmate som er fra.. Sverige. Jeg ankom med luksustog fra San Sebba i går. Nå har det jo blitt en del lukseriøsiteter på meg i det siste, men take it easy, jeg skal ikke spise annet et kavring og olivenolje på flere months. Og livet smiler til meg. På skolen i dag måtte jeg testes litt frem og tilbake, men jeg vil si at jeg fint er en flott B2 om ikke så alt for lenge. Kanskje. Muligens.  (Det vil si  VERDENSMESTER i spansk for de som ikke prater språkskole). Og på fredag begynner de derre kultuakademiet-poenget som holder meg her i Barcelona. Og gjett hvor vi skal på skoletur i April = San Sebastián.

!! Men por fa, i Mai skal jeg tilbake til San Seb. Jeg elsker San Sebastián. Elsker. Elsker. Elsker. Tipper jeg ikke kommer hjem, bare en liten tur for å gjøre sånne lam-o eksamner i juni. (Og en liten hemmelighet til dere spesielt interesserte som husker hele episoden om Aina og diverse biseksualiteter - Aina jobber totally på skolen, jeg så henne i dag, og kan med hjerte på halsen si at ekte kjærlighet svinner aldri hen. I morgen skal jeg kanskje muligens si hei. Men bare kanskje.). 

Nå er Salamaca klar for Line. 

Nå.

WHAT THE FUCK

Etter en uke på rømmen, nesten to om jeg tenker meg om, så popper og spikkes det nye tanker og ideer. I wish. I wish og gjerne uten sukker i kaffen. For på nesten to uker har jeg ikke vokst særlig mye, heller ikke lært mye spansk, men det skal vi komme tilbake til.

Har du noensinne hatt den følelsen av at du egentlig ikke hører til,  OMG I SO DON’T BELONG!, men selvfølgelig i et avdramatisert og antiemo-cional  kind of way, og at det egentlig ikke gjør så mye. For denne ikke-tilhørigheten, (me and the moon, lezz), har alltid vært selvvalgt, selvperfeksjonert og blitt omgjort til en kunst du helst vil referere til som alenetid av  dimensjoner? Tipper ja, og det er her i Salamanca jeg har fått privilegiet å oppleve en alenetid som verken er selvvalgt eller spesielt attraktiv. For jeg er nemlig: Mari Venneløs. (Og pengeløs, men det er en lengre historie).

Skolen jeg går på er en helt random, og i klassen min er det fire brasilianere som snakker portuñol  hele tiden. Portuñol er en idiotisk blanding av portugesisk og spansk, og de evneveike brasilianerne, med sitt enda evneveikere portuñol, forstår alt. ALT. Og det så jævla FET. Minus fet pluss JÆVELIG. På den andre siden har vi fire kinesere som ikke skjønner en dritt, men som bare sitter å sier sí, sí med en så konsentrert usikkerhet  og mangel på forståelse at alt  jeg tenker er SATAN I FAEN hvert andre milisekund. For i midten sitter jeg, Mari Venneløs.

(Ok, så jeg er ikke helt venneløs. I går gikk Holland, England og jeg ut å drakk oss litt fulle. Det ble egentlig minus venneløs, siden vi til slutt hadde nødt-eller-sannhet og klinte masse. Ganske så awkward egentlig, men jeg tenker å kanskje skippe Salamaca og heller henge i San Seb. Time will tell)

Var forresten på fotballkamp (?!) i går og møtte en italiener som totally jobber sammen med Rex. Du vet, den østerriske hunden Rex, som forølger skurker sammen med han derre politimannen? Vel, det viser seg at et italiensk produksjonselskap har kjøpt opp hele driden. Så Rex sier Bonjourno i stedet for Goten Dag. Og egentlig sier Rex HOWDY, for det er en amerikans hun som faktisk har egen tolk. FÆTT. Hasta pronto

  

SIDEN JEG ER FULL (klokka 0300, gran canaria )

Kan jeg si at jeg har det fint her i Gran Canaria. Og jeg vil raade deg til aa ikke ta piercing i nesa. Det er muligens det vondeste jeg har gjort - og jeg tiksa feil paa rulleberettte i dag. Back to pain - det var saa vondt at jeg ikke finner ord. Og det er kjuipt siden jeg til tider kaller meg en forfatterspire. Men foràa summe opp, for det er bare 100 sekunder igjen, saa har vi kos oss. Ingvild er bra aa ha med paa tur, vi ler og blir litt irriterte og snakker om for dype ting, even for us to be. Jeg ma bli mindere full, siden jeg skal bli henta av taximannne Lorenzo Jesus om to timer.

NESTE STOPP: SYDEN

Hasta Luego, Noruega. Te echaré de menos. 

ZA-BYE

Nå har jeg bodd i Kristiansand i over en måned. Nøyaktig en måned og tre dager. Det virker mer som syv år og nitti dager, men heldigvis for dagene er det ikke jeg som skal telle dem. Men om fire dager reiser Ingvild og jeg til Las Islas Canarias. Der skal vi vralte oss i evig vodkaredbullrus og skate på pensjonister og charterpojker i fem dager. Mulig jeg teller de dagene selv. Da de fem dagene er omme flyr Ingvild hjem og jeg til Salamanca hvor min forhåndbetalte leilighet skal lokaliseres og testes for diverse kjønnsykdommer (bl. a) og elskes med.

DROPP DET, 08

10 random ting som skjedde i nullåtte og gjerne ta i betraktning at nullåtte var mulighetenes år for jeg ble for eksempel kjemperanet i Venezuela og ble... kjent med flere kontinenter (for én dag eller to) og jeg trubaderte alene i Europa siden jeg tjente mye cash på Sjøhuset og jeg mistet en fin kjæreste før sommeren hadde begynt og i San sebastián begynte jeg å skate mens jeg prøvde ecstay i London og gav pappa et kamera til bursdagen hans og etter hvert lærte jeg meg fortidene på spansk og jeg kom meg bare til ni ting som minner om sannhet men som kan være løgn

conversations

rikard sier: (23.25.36)

that wouldnt make me think of an australian skaband

rikard sier: (23.26.36)

you also lied when you said you got a sneak peak of my penis when i peed on the tree in the park

rikard sier: (23.27.03)

and when you threw up in the hard rock cafe

rikard sier: (23.27.06)

youre full of lies

Ok, så jeg gjør ikke SÅ teite ting liksom. Bare litt ekstra ♡ med Thomas. Noe som i og for seg er jækla greit og rett siden vi skal gifte oss og ha en cheesy bryllupsreise i Asia på en supert syvstjernes hostell om ca fem-syv år. Hah- jeg mente hotell. Uansett, jeg reiser til España neste lørdag. Det er seks dager til. Tre virkedager. Og i løpet av de tre virkedagene skal jeg få mine vakre bankkort og kredittkort og vet ikke hva-kort. Og hvis jeg ikke får dem har jeg trouble. Trouble. Jeg ler av trøbbel. Men jeg kommer til å le, i Norge, av trouble hvis jeg ikke får dem. Nok kredittsnakk. Jeg driver med iTunes for øyeblikket, med konto og alt, siden min fine MacBook Air skal bare ha fine ting. 

Siden bloggen min handler om planer - MINE PLANER - og.. vel, det er vel det eneste den handler om, så skal jeg nå fortelle om mine nyeste planer. De omhandler språkskole i San Sebastián, skulle egentlig salamaca, men hvis jeg kan avbestille det i Salamanca, så blir jeg i San Seb.  For å så studere ÆKSPHIl og ÆKSFÆK på norsk i Barcelona. Sistnevnte er en plan og er betalt og bestilt.¨. Og da skal jeg bli best til å skate.

Og på én uke har jeg gjort mange dumme men morsomme ting. Og det skjer nok flere dumme og fete og fine ting. Ikke alle tingene var dumme da, tver om. Men nå er det jul uten julesteming, men med høye ribbeforventninger. Adios. Har forresten gitt den beste gaven til min venninne.

FIGHTER

Sloss totally nesten på lørdag. Jeg var typisk usjarmerende/sjarmerende full og skulle gå forbi random idiotjente med to drinker. Jeg gir henne det fine blikket og sier

" jeg skal bare sniiiiike meg forbi her" på en halvsøt måte. Hun svarte med

"ikke faen, peter pan", og var jævlig jævlig på en jævlig måte. Jeg fortsatte videre, og det er mulig at jeg gav henne et bittelite puff som utløse hennes vrede. Så hun dytter meg hardt i ryggen. Da rekker det å bli et par meter mellom oss, så jeg kunne ikke akkurat dytte tilbake. Så uten å gi det flere sekunder i storehjernen, kaster jeg, på ekte  hollywoodvis, uno ginrussian i det pene, forjævlige jævelfjeste hennes. Hun klikker. Og da mener jeg som i splitter bananas klikkings, så alt jeg kunne gjøre var å late som jeg klikke til noen stoppa oss. Heldigvis stoppa noen oss slik at jeg slapp å bli banka.  Jeg hadde også klikkas, liss. 

LA LUNA LLENA

Ja, for i går var det fullmåne. Og jakten på et liv fortsatte likevel. Det er greit å jobbe på Sjøhuset, men det minner meg mye om i sommer hvor jeg var full av Chablis og CB, tulletanker og spørsmål, og litt mer håp enn det jeg har nå. Don't get me wrong (or started), men jeg hadde jo gedigne planer om å bli en bedre person med mer kunnskap om alt. Og det har jeg jo ikke akkuratt.

Kanskje jeg har lært å drømme mer virkelig, for i går kom jeg hjem etter fire øl og la meg. Og disse fire halvliterne svirret i stykker millionvis av hjerneceller, brøyta seg gjennom minnebrikker, ekskremenerte i lillehjernen, så da jeg våknet skjønte jeg ikke hvor jeg var eller hvem jeg var*, bare at jeg hadde vært på julebord i går med kamskjell som forrett, indrefilet av okse som hovedrett og sjokoladefondant med hjemmelaget vaniljeis som dessert. Og det var så virkelig mest på grunn av at det var semisant, jeg hadde jo servert maten. Og jeg drømte om en gal kinamann som kjørte drosje, men han var mørkeblind, og om at vi var kjærester igjen og at jeg hadde en plan og at Helene viste med en argentinsk lek.

Og jeg tror egentlig på fullmåne, at melankolien sniker seg lettere inn, at hekser finnes. (Ok, jeg så to damer på vei ut av Sjøhusa. Den litt eldre damen hadde på seg en laaaang, laang kåpe med en hettelignende ting. Slik som han derre fyren med ljåen visstnok skal være bekledd. Jeg tenkte typisk "totally heks, hun bare MÅ være en heks", mens jeg sa "ha en fin kveldosv". Plutselig sier hun ene "årh, har du SETT fullmånen?! Den er bare SÅ fin." Jeg tenkte "livredd", men jeg har alltid hatt en ting for hekser. Willow, hello liksom).. Jeg begynte bare den setningen slik at jeg kunne fortelle om mitt første heksemøte. Jeg må jo også fortelle om da jeg ble offisielt godkjent som svart på en t-bane i London. Men det får vi ta en annen gang.

Dagens tips: jeg leser en av de beste bøkene jeg har lest, om ikke den beste. Den heter "Drømmefakultet" og er helt sane på verdens mest insane måte. Jeg er oppriktig forelsket i boka, og jeg er ikke ferdig en gang. Til vanlig er jeg ganske fortlest, men.. bare lest den.


* vi har jo alle slitt/sliter med å finne ut kem vi e, og det driver vel alle med til dagsdato, men jeg mente noe annet. Ca. i hukommelsestapsjangeren

HELL YEA

Alternativer og denne evige selvrealiseringen er tydeligvis det som holder meg i sjakk slik at jeg ikke matter helt ut. Uuuuuuuut. Og hode mitt går frem og tilbake. Visst er jeg priviligert, men Djisus valgte å ikke gi meg evnen til å velge uten å ville velge feil og velge feil med vrengte vrimler av vilje som vil styre mine valg. Det er derfor jeg står igjen med tre valg som jeg ombestemmer og bestemmer meg over og for, mot og med. Buenos Aires, Oslo eller Granada (eller andre steder i Spania).

1. BA er bra fordi det er spansk og litteratur og studiepoeng, men dumt siden det er inni Sør-Amerika og litt dyrt. Jækla dyrt.
2. Oslo er bra fordi det er i Norge con amigos, men dumt siden det er minus spansktendenser.
3. Spania er bra fordi det er spansk, men dumt siden det blir dritadyrt.
   

1. time etter jeg skrev dette:

har pratet med det nærmeste jeg kommer Gud, Pappa, og han regnet jo litt på det, han er jo en realistisk og fet professor i økonomi, og det er faktisk billigere å reise til Spania. Og jeg har jo falt for Spania. Så jeg skal til Spania!

Kristiansand er en dau plass, btw, og nå stikker jeg snart igjen ass. TIL SPANIA - IGJEN! Noe som er dumt siden jeg kanskje ikkje får besøkt Hedda i USA.. eller Helene i Nicaragua. Men jeg skal på Nissefest og nisse fra meg neste onsdag. Hell Yea.

MISS FEELGOOD

Semigode samtaler, kaffe og sigaretter er det jeg frykter og driver med. Ikke kaffe, siden jeg ikke liker det. Kanskje ikke det jeg frykter mest, for i natt drømte jeg om ski, gutter og edderkopper. Og det var jæla ekkelt. Kanskje det var fordi jeg så Paris j'aime til jeg sovnet og ble forelsket opptil tolv ganger, eller at jeg ikke ble forelsket i det hele tatt. Jeg har lyst til å være forelsket, løpe rundt i evig vår og føle meg som lørdagsgodt og hamburgere - alt på én gang. Men jeg sitter jo her på rommet mitt i eikebakken (kristiansand, vest-agder, norge, europa, uiverset, alt) og føler meg som en litt tom sakkosekk på nye eventyr. Eventyr er jo greit, nesten mer enn greit.

Hvis du er Harry Potter-fan så har du sikkert kanskje lest økene om Bella og Edward? Jeg snubla over mursteinbøkene i Praha og ble hekta for life. Elsker vampyrer. Jeg tror at min halvt goth-periode hadde mye med våre bloddrikkende venner å gjøre. Jeg var ung, men mørk til sinns. Selvsagt skulle jeg være en vampyr uten et blodig kosthold. Og jeg var seriøst forelsket i Spike, han i BUFFY THE VAMPIRE SL AYER( men så gikk det over siden han minnet meg litt for mye om min bror som igjen gjorde hele situasjonen too awkward). Uansett, det gøyeste er at den første filmen til Steph. Meyer "twilight" har permiere om litt mindre enn to uker. Og fremtidsplanen ser ut til å fungrer. Nå har det seg jo slik at jeg har drukket meg uanstendig full to ganger denne uken, og skal gjøre det i morgen også, men det har ingenting å si for fremtidsplanen min. 4 sho. For jeg skal til Buenos Aires.

Litt stress siden jeg med vanilje prøver å opprettholde en slags planfuksjon hvor enn jeg er. Og jeg er mange plasser for tiden. noe som er greit og fint og in, men jeg sitter igjen med spørsmål fra belgiske vaffler.. jeg mener personer, beligiske personer, som f.eks. : men hva er det du reiser fra, lissom? Jeg er jo klar over at ordet "lissom" ikke blir brukt hektisk mye i Belgia, men hvis jeg skulle brukt tid på å skrive ned gebrokken engelsk med koselig slæng så hadde det tatt evigheter. Og jeg har ingen overflod av evigheter for tiden. Evigheter siden jeg reiste fra gardermoen, og det er en evighet til jeg igjen står der, i morgen. Jeg tror jeg har reisefeber. Symptomene er: litt vondt i armer, bein og sjel. Belgiske vaffelspørsmål irriterer meg fortsatt. Skjønner ikke hvorfor jeg reiser. Det er fint altså, men noen ganger lurer jeg på om jeg reiser for å være glad litt lengre. For å utsett novemberfølelsene der alt blir mørk litt for fort. Jeg svarte ikke vaffelen engang. Sunt. Usunt. Man kan få kalorier av alt for tiden, jeg får kalorier av å tenke for mye, men når jeg tenker meg om (og det merker jeg at er en stund siden) så trenger jeg kanskje å gjøre noe ordentlig. Hva da hva da hva da?

RANDSOM SKRYT

Da er jeg på vei hjem. Etter et 105-dagers maraton i Euorpa, hvorav flere uker enn beregnet ble brukt på vodkaredbull i San Sebastián, (men også tid brukt på soulsearching og billige sigaretter i diverse motebulder rund omkring). Og jeg klager ikke. Jeg har fått mange gode venner for livet og kanskje lært litt om meg selv. Kanskje egentlig ikke, men jeg merker at jeg har en litt større peiling når det kommer til hvaskaljeggjøremedmegselv-spørsmålet. For det har vel alltid handlet om planer, Mari.

Sitter på en svært så lite hostellrom i Paris med min reisekompanjong, Mika. Du kan se på oss på bilde. Jeg skal besøke Mika i Japan i september. WUHA. Vi har i løpet av den siste uken avsluttet San Sebastián med sushifest, opplevd sinte flamenco dansere i Sevilla, blitt plaget av forjævlige argentinos i Madrid og slitt oss gjennom metroen i Paris. O, livet er great. Men jeg savner Norge godt og har bestemt meg for en aldri så liten studieperiode fom høsten 09 til ? (SPØRSMÅLTEGN). Forhåpentligvis i Oslo med alle de kule. Men først Argentina.

AWSOMENESS_KE_YE

Dopmisbruk og internasjonale kvaler oppsummerer kvikt hva jeg bedriver. Skal jeg berette? Det begynte helgen da vi ble invitert på hasjpiknik på house on the hill. Vi spiste brownies med urtestrø og røyka urtetobakk med langvarig mecdonalds-effekt. Men så eskalerte det hele.

Du skjønner, sist helg reiste min fine frue, Line L. Ellila, og jeg til London for å oppgradere vennskapet vårt. Dette klarte vi å gjennomføre (og nesten overføre), og dagen fløt som wienerbrød. Jeg bestemte meg for å bli siden jeg hadde en aussielicious flørt i luften og tilbud om en sofa. Sofa og sofa, fru blom, but you get the picture... Nå tenker jeg at jeg ikke skal fortsette historien min her på world wide web. Men vi får vel se. Hadde en god tid i London i alle fall. I alle fall.

Nå er jeg tilbake i San Seb og hater spansk som aldri før. Reiser til sør-Spanien neste uke med Holland og Japan og så off to Paris, Paris, der jeg skal franske med i én uke før jeg skal hjem til kjære Noreg. Jeg gleder meg masse egentlig litt. Og så til ARgentina hvis jeg er kul nok. Er usikker. Alltid usikker. Høhø.

1

Seriøst: det har vært to nesten-voldtekter her, en på fredag og en på lørdag. Livredd. Begge hendelsene hørte vi om på McDonalds, og begge var like før noen ble voldtatt. Og jeg, trist men sant, har alltid gått hjem alene fra los clubs og totally ikke blitt voldtatt. Enda. Jeg har seriøst fobi mot å bli voldatt.

TANG-ÆM

Jeg sa Lo siento til London-planene og blir her i San Sebastián til november/desember. Kom og besøk meg? JAJAJAJAJAJAJAJAJA. Og etter det kysser jeg Buenos Aires velkommen på den latinamerikanskogspanskkulturstudium-måten. I februar. Der skal Martin også. Og kanskje Thomas. Wooops og shit. Men det gir meg muligheten til å besøke Helene i Nicaragua og Hedda i USA. Life is grand and great. Og i går så signa jeg opp på treningstudioet. Og på lørdags siste jeg kinesisk hjemmelaget mat og i dag er jeg syk. Og subjuntivo tar ikke knekken på meg, enda.

KA-SLAM-DUNK-ESPANISHZ

Akkurat nå sitter vi her, på skolen, og tisser i buksene for det regner cats&dogs. Det er mer fint enn skummelt. I det siste har jeg hatt livlige drømmer om alt som ikke skjer og ting som har skjedd- alt med litt for mange farger og følelser. Det er et rør, i blandt, dette livet.

Jeg møtte en ire som sa at hvis du drømmer for livlige drømmer så sover du dårlig. Men jeg sverger med hånden på hjertet at jeg sover sweet som en dreet. Jeg har bestemt meg for å ta det bare. Nå skal jeg hjem til el piso og spsie tunfisk, eller kanskje suppe, drikke eplenektar og se på the l word season five eller kjøpe en noe nytt som jeg kan se på hele helga siden jeg skal erklære meg syk. Fikk nettopp et dikt Australia, fra en fyr som heter Alan.
(SYKT VITTIG AT HAN ER HALVT KINESISK. Jeg vet at Ingvild ler.)

Mari Mari I miss her a lot
Because she is cool and really hot
Mari Mari come to Oz
Why come her just because

DUSTESPANSK

Akkurat nå er jeg sint siden jeg ikke får til alle de jævla idiotiske fortidene på spansk. Jeg har privattimer, sant, og etter at jeg hadde slitt meg gjennom ranet i Venezuela og sagt inos robaron! og drept det spanske språket én milliard ganger sa hun "Mari, du er kjempeflink, det er bare noen cositas du trenger å øve litt". Jee Rait. Jeg vet når jeg bir løyet til, og jeg liker det ikke.

På torsdag skal vi på roadtrip til Oktoberfest, men jeg er litt usikk siden det koster PENGER og sånt. Gleder meg mye til jeg skal til london den23oktober, for da kan jeg forstå alt og ikke være i Spania og skjønne null ganger tusen. I dag er jeg sint. Sist uke var jeg verdens beste i Spansk, seriøst. Og nå bare zatans dør jeg. Og i går gikk England og jeg på kino at hva skjedde med vickychristinabarcelona? JO, den var på FUCKINGS SPANSK! GREIT, vi er ikke supertontas,, men det går vel for satan an å ha den på originalspråket og tekste den på forpult spansk?!

?!?!?!?

WUD UP, DAAWG

Det er ikke like lett å leve det spanske livet her i San Sebastían. Eller, det er jækla fett. Jeg og Nick fra Australia kom til San Seb. tidlig på lørdags morning. Lite visste vi om at vi kom til å vandre gatelangs og hjemløse i hele fem timer før vi fant et hostell. Lite visste jeg om at vi kom til å dele dobbeltseng. (Det var litt awkward siden vi nettopp hadde møttes, men OK).

Men nå har jeg altså flyttet inn i leiligheten i Parte Vieja som jeg skal bo i i ein måned. Den er litt skitten og litt mer skitten - men vi, Autralia og USA, har en hund! Den heter Sunny og jeg elsker den. Jeg mener serious L-O-V-E. Ellers buker jeg så mye penger at jeg kanskje kommer hjem litt tidligere, for språkskolen koster en del. Og hvis jeg skal squise inn London i alt dette her må jeg ta i betraktning vinterklær og shit. Shit.

Happy happy - en sånn fyr fra Belgia spurte hva jeg reiste fra i Norge. Jeg bare wad da fack? men så begynte jeg å tenke. Skal escribir tankene mine her senere siden du bryr deg. Quiero hacer contigo lo que la primaver hace con los cerezos. Dette er Sunny og meg og liyy av Nick og hans gitar.

OMG DETTE HAR SKJEDD!

- SHIT, i natt droemte jeg om Aina og oversvoemmelser. Jeg tolker dette som et tegn siden jeg skal til Barcelona om ikke saa lenge. So I better get my stalking skills in order.

- paa hostellet i Ljubljana (det tredje, men som var saa pent og koselig at naar jeg reiste sa hun dama "aah, you are so sweet, i just want to hug you". And she did.

- der traff jeg verdens peneste brite som seff ble full med meg og min franske copine.

- reiste til Wien og fant frem til reisecrewet fra Praha. (Det ble kyssing).

- skulle til Frankriket, men det var et tog til Amsterdam saa jeg tenkte "ey ja okei".

- kom til verdens kvalmeste og nastieste Am*dam (og hostell) der ekkle italienere sa
"fyf, hvis du ikke roeyker HASJ - hvorfor er du i Amst da?!?!?!?". Stupid.

- ble dritfull og skrew paa HASJ og maatte faa hjelp hjem.

- traff MIKA-MEREL fra Barcelona som jeg digger mer og mer og hun er gal. Vi mimret og lo hele tiden. Hun hjalp meg hjem naar jeg var dead, noe som jeg var glad for.

- Vamos a comer mierda con poya

- traff pappa og han sa "ey kom til Roma".

- reiste til Roma og bodde paa firestjernershotell med far og tv og mat og alt = gratis.

- flyttet inn paa hostell i gaar der vi hadde verdens mest engasjerende drikkelek.

- vasker klaer akkurat naa, og i Italia maa du gi fra deg ID naar du er paa internettkafe siden du kanskje er en terrorist som skal sende viktige terrorhemmeligheter fra vaskeriet med internett. Lame.

ZE-ZÆM

Vel, det med Bratislava ble en løgn, for jeg våknet og var ganske forrviret av å være alene i Praha, så jeg tok toget til Wien. På hostellet, som var dritfint - men ikke så feet som det i Praha - møtte jeg en engelskmann og to nederlendere som inviterte meg med på PUBCRAWL. Nå kan jeg forresten si mer en kankerlul (kreftkuk) på nederlandsk. Anywho, på pubcrawl ble vi ganske fulle (jeg ble full først) og alle (meg) ble dødsforelska i han australske bartenderen (som klinte med en random jente. (Whore), men gadd ikke legge inn aksjer.

Og dette var en ganske intens start, siden tidsfordrivet i Praha mainly gikk med til øldrikking, så dagen derpå i Vienna tenkte jeg chillwill - no more drinking. Så jeg vasa rundt i Wien. Christoph (fra Wien) ringte meg, og vi møttes for et par øl før jeg sa takk&farvel for i dag, og indirekte leverte min avskjed til Wien.
(Og jeg kan innrømme, at det er en viss person jeg møtte i Praha som jeg er litt forelska i og som jeg skal møte i morgen siden han sendte melding. Sucker for love. Men jeg vet ikke).

Derretter var planen Budapest, men jeg forandret den til Ljubljana. Og det er her jeg sitter nå, og dette er verdens fineste by. Jeg lyver ikke. Og alt er billig utenom accomodation. Min franske copine og jeg slurpet litt iste og kaffe. Men så gikk hun ut i vakre Ljubljana for å utforske slott og diverse. I dag skal jeg vakse klær og sjille. Det er trossalt min tredje dag her, og jeg skal snart innvie mitt tredje hostell i denne byen om få timer. Jeg er litt picky, men de hadde kalde dusjer på det andre.

Jeg elsker at jeg får nye venner hele tiden. Det hadde jeg ikke trodd. Nå skal jeg til Wien, igjen, i morgen. Dette ble rimelig kjedelig. Snart skal jeg skrive noe kult.

CZECK IT OUT

Dagene gikk litt fort her i Praha, og plutselig ble tirsdag lørdag, og jeg sitter igjen med to stykk mindre chicos fra Østerriket og en stykk mindre fra Australia. Vi avsluttet på torsdag med øl (på et punkt drakk jeg den flaue vodkaredbull) og pizza og øl. Det er skikkelig rart å reise alene, for jeg merker jo at jeg ikke er det. Alene, altså. For på torsdag ble vi fulle sammen, snakka piss og klinte (minus klining). Og på torsdag gikk Reece (Australia) og jeg på sjokolademuseum, tok trikken, sneik på trikken, ble tatt for sniking på trikken, fikk turistavslag av boten på trikken og betalte for trikken hjem. Og nå skal jeg til Bratislava. Nå. Eller, toget mitt går om litt mer en 3 timer.

For de som ikke har skjønt noe. så driver jeg med interrailing i Europa.

ANDRE STOPP

Praha. Men Berlin viste seg å være en ganske fet by, verdens ineste kafeer og verdens beste balsamico,. Byen ble ikke mindre fet med tanke på verdens mest outgoing brite som jeg først trodde var homo, men som viste seg å være en livlig språkstudent som hadde for hobby å nestenkysse med alle han møtte. Dette var etter et par long island iced-teas og diverse jägermaster shots, for han tok meg med på happy hour. Dagen derpå var tung og hard, men jeg besemte meg for å fortsette til Praha siden hostellet (som var fint in the 70s) var fullbooket, og kjøpte meg en interrailbillett for 22 dager.

Etter å ha blitt nestentrakkasert av tysk politi møtte jeg to gutter fra Østerriket som slo seg med på min vei. Dette viste seg å bli en lang vei da vi kom til Praha og ble gående i tre timer for å finne et hostell som ikke hadde senger. Men vi kom oss hit, til Sir Toby's hostel, hvor vi har campet de siste dagene og hengt med Reece fra Australia. Han har forreten vært i Amsterdam på sexshow (men ikke bananashow) der han fikk bind for øynene og en sugekopp-dildo i panna. Han måtte etter hvert stagge hodet frem og tilbake mens dildoen gikk innogut av showjentas vagina. Nice. I morgen setter jeg kursen for Kroatia, Slovenia eller Østerrike eller Slovakia. Tror kanskje det blir Slovakia, Bratislava. Mæh. Flink i tsjekkisk er jeg også litt ikke helt.

FØRSTE STOPP

Berlin

ZAAA-BONK-A-BONK

They don't know salvation, or how easily we are going away.. Det er i alle fall det jeg tror de sier. Og fuck i faen, hva har DU drevet med i det siste? Jeg har jo seff vært og nytt livet i Spanien med sangria, sol, saltvann og svette (men FM*) folk fra hele verden. Og dette har jeg gjort med min zupervenn Line There Byberg u/rødt hår, og en liten gjeng til. Og jeg møtte Iben på gardermoen. Så jeg klager ikke. Og før det ble jeg kastet på havet av Sjømenneskene på sjøhuset, noe som var gøy og litt trasigt.

Nå venter jeg på at det skal bli morgen, for da skal jeg kjøpe ny sekk og leve livet med Line m/rødt hår, så skal jeg i gebursdagsting til Jannicke og gi henne en fin gave. Og der skal jeg dele sangria med Ingvild, for jeg har blitt en jævel på å mekke sangria. For et wonderfult liv. Men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på fremtiden for øyeblikket. Det er godt personer som Britney og Sabinka holder seg fattet, it keeps me sane. Jeg avslutter med et youtube-innlegg av Sabinka. Keep it real. Dedikerer/dediserer (hva faen skal jeg skrive liksom HELP) denne sangen til Hedda som jeg savner å drikke Vi Negre med på diverse falleferdige balkonger i Barcelona mens vi filosoferer over livet, Juan, Aina, subway, imperativer, the l word og falafler.

JEG LER OG GRINER OG ELSKER THIS VIDEO

WUUUPS

jeg bestilte visst billett til Alicante. Om 4 dager. Hasta miercoles!

MEZ

S-T-R-E-S-S å ikke helt være sikker på etter-sommer-planene. For det kan jo godt virke som om jeg er sikker som en trubadur med museslep (ikke koffert da, looz), men jeg har ingen idé. Det verst tenkelige er at jeg blir i Kristiansand og lever livet som.. ingenting.. Men det vet jeg skjer så mange ganger: null. For jeg har ingen venner, eller, jeg har jo noen få og gode, men de andre ser jeg jo aldri, ringer jo aldri(les: jannickekanikke.blogspirit.com) eller eller eller smeller. Derfor, for zatan, skal jeg bare jobbe hver dag t.o.m 30 juli, for å så få faens fri. Fri. FRI! Og da skal jeg leke med alle jeg har lyst til i 11 til 12 dager, og så reiser jeg på

a) interrail med meg selv fra Kristiansand til San Sebastian i Spania
a1) interrail med fly fra Oslo til Amsterdam -> Spania, og ta det litt, det som skjer.

b) språkskole i San Sebastian (eller en annen plass i Spania) og bartenderskole i London.

Det finnes kun to alternativer - noe som jeg har merket i blant annet LO&VE at selv om det ikke er the real thing (for det var det nok ikke) så suger det litt å bli den som er ikke-valgt, (les: den tapende parten) men at det er ganske deilig igrunn, for da kan man sette seg dypere inn i hvordan forskjellige direktorater i Norge fungerer og hva som skal gjøres for at de ikke gjør det, eller at det er mer koffein i vanlig kaffe enn i espresso, eller finne seg ny LO&VE - og det er jeg egentlig ganske glad for, de to alternativene altså. Foreløpig er de alternativ A1 som virker mest cherry-on-ice-cream alike.. Hello friår der jeg skal jakte og streve og skrive og bli livredd til alle døgnets tider.

Og det er kun 23 dager (pluss/minus) til det begynner.

AU + FAEN + GREIT! + AU + DOBBELTMORAL =

meg

JANNICKE VOSS

Unnskyld, min gode venninne, men jeg klarer ikke SKRAL. De siste ukene, for å ikke prate om månedene, har kun basert seg rundt jobbing og drikking. Og da snakker jeg mye av begge deler. I forrige uke fikk jeg russestemme, sånn hes, stygg fyllestemme, og det var da jeg skjønte at helvede, det er jævla lenge siden jeg har hatt én dag uten fyll og faeenskap. Og det kunne vært så fet å reise på SKRAL og leve festivallivet, men da papps sa "ey, bli med på roadtrip gjennom vestlandet og til Lom" tenkte jeg "ja, JA!". Akkurat det jeg trenger, 100% familietur med books og music og natur og mindre alkohol.

Så på mandag reiser vi, og jeg håper det går greit. Du skal jo ha boyfriend og alle de andre fete der, men jeg håper du ringer meg en dag du er gid i meg igjen, og at du kozer deg på ros. Kilde. Apropo russesemme; på fredag ble vi så fulle at vi badetnakne og løp rundt i vannsprederene i nupen, nakne. Crazed. Jeg var hjemme klokken 0815 og fikk minimalt med søvn, og selv om det var en tung dag på jobb så var det faenmeg den siste jobbdagen på 11 dager. Så jeg klagings ikkings. SMIL.

HEADHUNTED

Jeg hadde vært på jobb i mer enn 10 timer, var forsatt bakfull og tenkte at jeg kanske kunne slutte snart. Hun kom bort til meg og presenterte seg som Linda, eller Lina, eller Line, fra Stormberg, og at hun gjerne jevelig ville bruke meg som norges nye top model. Eller, som hun sa det, "vi leter etter noen med en litt mørkere farge". Tro hva dere vil, jeg skal bli the girl next door (climbing a mountain).com. For Stormberg.

3 TING PÅ TORSDAG

1# Det ekke så mye å skrive om. Det å blogge, skrive og meditere, går som oftest i faser. Dagene går i faser, og før jeg vet jeg er lei meg, er jeg glad som en prozac. Don't do driugs and be faithful to your wives. Tror kanskje denne manglende hjerneaktiviteten skyldes av at jeg drikker hele tiden. For tiden.

2# Jeg har ommøbler planen min, igjen. Og denne gangen heller det mest mot interrail i Europa, for å så interraile til London hvor jeg skal bli bartender og leve det engelske lv i ukjent tid. Tror jeg sparer spansk til en annen gang?

3# Hmm. 2 ting.

LIKE DEAD FISH IN A FUCKER OF A STREAM

Vi lever jo blant søppel, kyss, tanker og anger. Så jeg tenkte jeg kunne fortelle om en venninne som stresser og angrer litt angående sitt første ONE-NIGHT-STAND. Det skjedde i de dager da rusbrusfenomenet sveipet over hver fjellheim og dal i Norge. "Målfrid" bestemte seg for å ta et glass rusibrus med en venn og noen kompiser. Et glass ble til flasker, og før hun fikk sagt jeg(L)vikingfjord! var det morgen, og "Kåre" lå ved siden av henne. Splittings nakings.

"Målfrid" snek seg inn på badet, dusjet, tørket seg, og da hun endelig hadde mannet frem nok mot til å si "please, kan du GÅ HJEM", hadde han allerede gått. Og der satt hun, forlatt av sin første ONS, og litt svakere innstilt til sin påståtte selvkontroll. For det var faktisk "Målfrid", den minst sannsynlige til å ta med seg noen hjem, som hadde trampet hardt og godt i sin egen salat.

Jeg kan bare tenke meg hvor innmari kjipt det måtte ha vært for stakkars "Målfrid", for let's face it (ikke IT da din gris) at vi har alle vært der, one way or another (imgonnagetchagetcha). Fyfaen, jeg hater å angre på ting. Jeg angrer kanskje på tusen ting hver dag, og det er en anger som er preget av tidspress. For det finnes nemlig ikke nok tid til å angre på alt. Og angeren tar en kvikk salto og blir plutselig til den mest pulserend stressfaktoren en har i livet sitt. Og det er da jeg sier snakkes pakkis, sånt går det ikke an å leve. Så derfor har "Målfrid" og jeg bestemt at vi ikke orker det mer. No more pain, drama, one-night-stands & stress. Vi sletter all overflod (eller manglende strøm) av kjæresterier og erstatter stressfaktoren med søken etter vanvittige utopier (og kopier) av flotte veikroer i Denmark og nye land vi skal undersøke. Et velkjent ordtak:

det er bedre å angre på noe du har gjort,
enn å angre på noe du ikke har gjort.

Vi stiller oss litt uforstående til hvordan dette egentlig henger sammen, men hey, når det er en flow så må vi go. Det skal nok gå bra med Målfrid og med meg skal du se.

JAMMEN FAEN DA

THE NEW SHIT

August begynner med skandinaviske og kartoflerte landskap akkompagnert av Helene Rødland. Det blir København, den lille øl og Moose. Vi har tenkt å gjøre det samme som sist gang, bortsett fra å fremheve det suicidale i oss ved å gå på Damien Rice-konsert.

Etter en liten visitt tilbake i Norge, som består av 60-årsdag og Sommerfest, inntar jeg Madrid med Line, og sier dermed takk&farvel, Norge. Denne langhelgen blir antageligvis fylt med lesbiskiteter, english breakfest og kirkebesøk. Da Line reiser tilbake til Denmark, hvor hun studerer sykepleie, får jeg ein-&-ein-halv måned til å slenge rundt i Spania og bli fylt med språkskole og budsjettvennlige aktiviteter.

I slutten av september vil jeg ta et fly til London og gå på bartenderskole i ein måned. And that's where my cookie crumbles. For kanskje blir jeg i London, kanskje gir jeg opp og reiser hjem for å bli bartender på Leopold? Mest sannsynlig reiser jeg tilbake til Spanien og lever det spanske livet med hjemmelaget sangria og bocadillos i tusenvis. Men planen min strekker seg til London. SÅ FÅR JEG FAENMEG SE.

SAME DRUM, DIFFERENT DANCE

Et at mine hyppigste tidsfordriv er å begynne på nytt. Men denne gangen mener jeg det. Igjen. For folk kan vel skjønne en blir lei. Og jeg har forstått at jeg aldri kommer til å skrive en bok som har større betydning for litteraturhistorien (eller menneskeheten, for densakskyld), så jeg sier, GREIT, fuck deg din jævel, men jeg har faktisk andre planer.

Du skjønner jo at jeg er jævla lei av all denne kategoriseringen av de små (kompakte) solsystemene vi har rundt oss, lei av alt som ikke passer inn av glemte grunner, lei av å defineres ut i fra livskvalitet og glede, lei av at all poesien forsvinner i endeløse fabler og mikroskopisk filosofering - og sist, men ikke minst - jævla lei av meg.

Plopp, for ja, jeg sprakk den Mari-er-emo-bobla di rimelig kjapt, for dette er kun en konstatering av mitt ommøblerte hybelkaninloft av et hode (som tidvis veksler mellom mansik og depressiv (udiagnosert) som jeg vil og skal og har forandret. Og selv om lyskasterne ikke gløder dét mellom linjene, så skal jeg faenmeg si deg: jeg har det så bra, og det viktigste av alt, jeg har en plan.

PICZ & PIC

Litt høydepunkter i mitt selsomme liv. Er egentlig ikke klar over hva definisjonen av "selsom" går ut på, eller om det er et ord. I helgen som føk forbi har jeg vært i bryllup til min (eks) stesøster og min familie fra Stavanger, nærmere bestemt Tjelta. (Nei, Pia Tjelta er ikke fra Tjelta). Der bodde jeg hos Med Følge, nærmere bestemt, LIne Therese Byberg. Hun gav meg mbil og ny favorittsang: Hold on be Strong YES BABY.


Frida, datter av brud
Meg & Inger-Marie, søster
Chrissi, drosesjåfør for Mari og Line, og som skal flytte til USA.

Luksustøs fra Tjelta som poserer fremfor Karina Helleland m/egen bil

17 MAI

Det er slutt mellom Thomas og meg. Blir dårlig av å tenke på alle løftene jeg har brutt og alle følelsene jeg ikke lenger har. Og jeg ødelegger det om og om igjen, som i går da jeg var så full (så full), og gikk hjem til ham og sov for siste gang. Back to square one, tenker du. Etter at jeg hadde våknet, måtte jeg såre den mest betydningsfulle personen i mitt liv - igjen. Men dagene blir bedre jo fortere de går. Håper og vet jeg. Så vi kan jo sees da? (Når en titalls dager har fortet seg forbi, altså).

Gratulerer med dagen, forresten.

?

For tiden opplever jeg dejavu i epokevis. Og du aner ikke, alt ville vært enklere hvis et fly tok meg til ytterkanten av en utfestet charterplass, kanskje en strand, der jeg brukte alle pengene mine på hvitvin og hamburgere.

BEYONCE, PLEASE

Da jeg var ung elsket jeg seff Beyonce - som alle. Har bevis og greier. Du tok den. Men ja.


I det siste ha jeg gjort én ting - jobbet. Tviler jeg kommer til å ha et sosialt liv i sommer, foruten om det på jobb (so btw ruler lizzm)

WORKING WINE

På arbeiderenes dag, 1. mai, begynte jeg å jobbe.

Natt til første jobbdag var jeg bundet til å følge samtlige instrukser (instruert av moi): ikke bli drita. Så på vorspeilet* drakk jeg én flaske vin. Og jeg er ingen gangster, én flaske vin får meg til å falle ned fa høyttalere og diverse, men denne gangen skulle jeg drikke vin-saft. Eller, som jeg populært kaller det, mangria (sangria + mari = = mangria = ja?). Så jeg blandet vin og vann om hverandre hele kvelden. Dette resulterte i en lett beruset, men kontrollerbar følelse. (Det var kontrollerbart helt til jeg plutselig befant meg i en ring av MJ, Markus, penisene til MJ og Markus og mine pupper. (Og Sigurd som tok snikfotografier i bakkgrunnen).) - men det er en annen sak. Poenget var at jeg ikke skulle være fyllesyk til jobdag nr. 1 - noe som jeg ikke ble.(les: første setning).

* hvordan bude man skrive vorspiel/forspeil/fårspill/forspil/vors/fors? No sé nada.

TO BE OR BECOME

Jeg husker det først og det siste yrket jeg så meg en fremtid i. Det første var å gå med trillevogn på et rødt nsb-tog mens jeg solgte kvikklunsj. Da var jeg kanskje tre. (Men jeg byttet fort til politi siden da kunne jeg arrestere Storebror siden hans oppfinnsomhet innen nesten-henretting av meg eskalerte dag for dag.)

Det siste yrke er denne helvetes forfatterdraumen. Hva Faen, liksom. For jeg klarer ikke skrive noe som jeg blir fornøyd med. Og for tiden hoper alle ordene seg opp til idiotiske skeive begynnelser om kjærlighet og hemmeligeter og hele fuckings glamorpakka. Jeg skal begynne å gå rundt med en stygg, liten notatbok der jeg noterer. Du skjønner, jeg pynter på de jeg har døgnet rundt, og det er ikke sunt hvis du er en unnskyldning av en forfatterspire som meg. Vanity is my fuckingz forbannelse. Ord er faenmeg viktigere enn.. enn hva? Alt, kanskje. VDF. (vett-da-faen)

Jeg trenger kjærlighet. Men det får jeg. Jeg trenger venner. Men det har jeg. Jeg trenger å utvide ordforrådet mitt, skaffe meg en korrekturleser (har fæktisk 2 ), skrive en bok og henge meg selv. Eller, har faktisk planlagt at hvis jeg virkelig må ta selvmord, så skal jeg gjøre det med eksos. Eksos og vin, muligens, for vin smaker godt og eksos lukter godt. Godt.

Apropos godt: etter at jeg kastet meg på sunnhetsbølgen har jeg opplevd at trangen etter noe søtt kommer i tide og utide. Og jeg er jo ikke nazi å hva jeg kan spise og ikke spise (lenger), men det er litt rart siden jeg ikke er en godteri-person. Jeg velger kjøttkaker fremfor candy anytime. Eller, jeg gjorde. I'm more of a salt person. Apropos engelsk: skulle ønske jeg skrev det godt nok til å skrive alle de udødelige bøkene mine på det. Alt høres mye finere ut ,lizz.

(Ok, råd til meg selv: se ut av den jævla boksen.)

MAKE TEA NOT WAR

Fra begynnelsen av 90-tallet har alltid mitt standpunkt rundt likestilling vært svært viktig for hvordan jeg har utviklet meg til den jeg prøver å være i dag. Eksempelvis da jeg skulle løpe KUPER-testen for et par år tilbake (aner ikke og vil ikke vite hvordan det skrives), følte jeg at min rett til å bli dømt som Menneske - i stedet som en Kvinne - ville bli hørt ved at jeg ba gymnastikklærer Pe.. Bleie beskjed om at mine runder (tre laaange) ville bli regnet etter guttenes standard. Jeg strøyk jo som en annen små-entuastisk nyfeminist (men det hadde jeg jo gjort uansett), og følte egentlig ikke at min lille protest ble hørt.

Til dags dato utøver jeg en annen og kanskje litt feig form for likestilling. Ok, nå høres det ut som om jeg tuller bort den brutalt (og blinde) volden jeg ble utsatt for på torsdag. Det som skjedde var at etter vi hadde danset Checkpoint Charlie sønder og sammen, satt Petter og jeg utenfor CC og var insanly drita. Så kommer en mr. Macho "elskerådrepechicks" Man og dytter borti meg. Jeg sier "ey du din jævla idiot jeg står jo her lizzom hallo" og dytter han så hardt jeg kan tilbake. Jeg er 160 og han var kanskje mellom 180 og 190, og han sjanglet en halv millimeter (jeg ekke sterk), så snur han seg, tar tak i skuldrene mine, og før jeg får sagt kvinnemishandling&likestilling - SLENGER han meg innihelvetes hardt i murveggen, hvor jeg dumper ned i bakken med hodet først som en 53 kilos sekk med kjøtt. Petter, min gode og ikke-voldelige venn, klikker og kaster seg på denne roboten av en Marimishandler (jeg husker ikke så mye av dette siden jeg SEFF var bevisstløs i sånn 2 sekunder (i alle fall!). Mishandleren river i stykker den fine t-skjorta til Petter & slår hull på albuen hans. Etter det er alt litt blurry.

Poenget mitt er at jeg mener det er frekt å slenge en liten meg i en murvegg. Det er frekt å slenge kompisen til meg, hun du nettopp sengte i murveggen, i bakken. Så hvis du leser dette, jævla mishandler, så håper jeg ikke du føler deg som et bra menneske - men jeg er åpen for å tilgi. For når alt kommer til alt, så kan du drepe alt med kjærlighet.

Apropo (er det apropos eller apropo?) så er jeg veldig mottakelig for kjærlighet førstkommende tirsdag, siden da kommer den technoelskedne love of my life hjem fra Brasil eller whatev. I natt skal jeg prate om utroskap.

WOMA-FEMA-BUTCH-ANIST

Stacyann Chin. Vokst opp på Jamaica, og hun sier at kroppen hennes ble oversekualisert siden hennes biologiske far var kinesisk - og hun jækla fin. Da hun kom ut som lesbe som 18-19 åring, ble hun voldatt på skolens toalett. Etter dette forflyttet hun seg til New York, hvor hun lever i dag som en poet og politisk aktivist. Hun er FAEN så kul, og i mitt neste liv skal jeg bli henne. Jeg har jo håret til det liksom. Hun har en tendens til å skrike alle diktene sine - og hvis du hører på det ca. én gang, så må du høre på det millionvis av ganger. Akkurat som melk. (Sjokolademelk) www.staceyannchin.com - for de som blir hekta.

STORT SMILETEGN

Thomas, Thomas, Thomas. Han ringer meg veldig sjeldent (grunnet annet kontinent håper jeg), men siden vi skal henge dagen lang i Frankrike fra 1. september så er det null stress.

Jeg har vært hjemme i nesten 11 dager, og hver eneste dag har vært blandet med en liten dæsj av fryd og en stor dose av gammen, og jeg tenkte at å beskrive mine siste 10 dager ville vært fett. Jeg bestemte meg i alle fall (en gang av dagene) at jeg ikke skal spise usunt, og jeg har holdt meg helt til nå. I dag.

1. Fredag: dagen jeg kom hjem

Selv om jeg hadde en slitsom dopkontroll på førsteflyplass, tror jeg det gjorde alt bedre med pappaklem, pappalasagne, pappavin & pappa og Jorunn generelt. Jeg sov søtt som det barnet jeg totally var.

2. Lørdag: gebursdag og ppl

Jeg var i gebursdag til Pernille, hang med ALLE og ble søtfull, forjævligfull, og mistenøkkel-full, alt i selskap med de fineste som er bosatt i KRS for tiden. Jeg trynte jo ned en høyttaler.

3. Søndag: fyllesyk og the l word

Overskiften er vel litt give-away. Men alt med the l word er thelword-bra. JÆVELIG BRA LIKSOM.

4. Mandag: ny-gammelt bekjenteskap og cider

Elisabeth Lie og jeg stiftet vennskapsbånd på nytt, og det var svært så koselig i selskap av pizza, pærecider og ostekake.

5. Tirsdag: vinkveld med billig vin

Fyttigrisen; jeg spiste verden beste middag med Pappa og Lie, og på Charlies var det vinkveld med Hedda, Ellen og litt Åsmund. Vi knakk tre flasker vin (som kostet et slikk og nada) og et var fett azz. 

6. Onsdag: eksil i Bø

Ingvild er jo jækla kul, og hun har fått verdens kuleste venner og MANGE kule kjærester. Sykt mange. Vi drakk litt vin og så på homseporno i kanskje all tiden før vi sovnet stille inn i fufang. Stille og stille.. men, men. Ja.

7. Torsdag: Oslo og kartongen med vin.

Jeg er ikke så jækla tjukk og tåler kanskje én flaske vin. Maia erlik Mari (men hun er kvidere). Vi fant ut vi skulle dele en kartong vin, før vi gikk på konsert. Rundt 2130 var vi så inni himalaya drita, og det endte jo med (som det alltid gjør) at jeg må sove hos Johan eller Esben. Denne gangen ble det Espen. Happy Meal: Martin August Vinje Besteland kom hjem!

8. Fredag: stopp pressen

Jeg hang rundt og hadde ingen venner, helt til Martin møtte meg og vi satt utenfor stortinget og tullet, spiste knekkebrød og hadde en fin tid. Akurat da Martin skulle gå ringte Mikael og inivterte meg på date. Det var nesten en date, og vi drakk litt vin på en kafé. Så tok turen til Jannicke der vi møtte diverse helveter og kjæreste-noe Henrik. Fin kveld med mer ØL (æsj, jeg hater øl, men nå liker jeg det). Denne dagen var dagen av Sunnhet. I alle fall der dét begynte.

9. Lørdag: helvetes fest

Forspill og vin hos Jannicke. Bjørnar va jo der, alltid like forelska i meg, lover. Kanskje ikke. Men vi gikk på en fest som var ok (minus OK) og vi stakk på kafé sør og ble forelsket i han med afro (som va en dust) - spiste hamburger og føyk hjem.

10. Søndag: busstur og biff

Du skjønner vel lizzom. Thomas, hvor er du?

THE RETURN

Allerede før jeg gikk ut døra knuste jeg en vinflaske i senga mi. Mens  i bursdagen gikk alt glatt for seg, jeg fløretet, lo og drakk vinen litt for fort og var unaturlig opptatt av puppene mine. Men fyttihelvete så deilig det er å være hjemme. Deiligdiggigg å være tjue på byen, og da vi satt i bilen (på desperat jakt etter narchspiel) tenkte jeg, faen, Kritiansand suger ikke så innihelvetesmye likevel. Helt til jeg ikke fant nøkkelen min.

Jeg bannet og skrek pappa! i  én time før jeg ble tatt inn i varmen - gråtenden.  Det hele var veldig ungdomsskolen. Jeg sa en løgn i forbifarten om  at jeg var blitt ranet på byen. Og tyvene hadde kun tatt nøkkelen min. (Tror jeg har brukt opp  kvoten på ran). Og da jeg la meg i den gode sengen som luktet beskt av rødvin, tenkte jeg at jeg aldri skulle drikke igjen og at å sove uten Thomas er enklere når jeg er edru. 

TE-KNI-KALI-TI

i do not need microphones to say

i am here

i am here

and i do not care if all you hear is a whisper

or a shallow scream

or a little girl

or a broken queen

my mic-less worlds

i am here, you fools

the death of the dead ones?

my insecurity fails to be true

because

i fled and buried them alone

and i am ashamed and proud of the honesty in my despair

of the beauty and filth in my sadness

because i am here

i can name every day it bruised me

and i never imagined i could count that far

self pity and pity

for the self i barley knew

i barely know

makes me dodge a hundred years of mourning

i measure my sadness every day carefully

some day soon i will give it a price